Lindesnes Historielag ble stiftet i 1980 og kan i år feire 25-års jubileum. Sett i et historisk perspektiv er 25 år kort tid – og de fleste 25-åringer er mer opptatt av å se framover enn tilbake, og det må også et historielag være. Men i et jubileumsår som dette er det naturlig å ta med noen glimt fra lagets arbeid og virke i årene som er gått. Selve stiftelsesmøtet ble holdt på Stova den 20. mai. I forkant av dette hadde det i mars vært holdt et møte for å lodde stemningen for å starte opp et historielag i kommunen. Og i protokollen står det at «de tilstedeværende la for dagen stor iver etter å komme igang». Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til lover, valgkomite, arbeidsplan for 1 år og kontingent i tida fram til stiftelsesmøtet.

Og den 20. mai sto denne annonsen i Lindesnes Avis: «I kveld stifter vi historielag for Lindesnes kommune på Stova. Lærer John Møll kåserer. Jan Engervik underholder. Møt fram.» Og 27 stykker møtte fram. Anna Homme, som hadde vært en av de ivrigste for å få til et historielag, ble valgt til formann. Med seg i styret fikk hun Torbjørn Ougland, Rasmus Strømme, Else Håland og Eva Lise Gahre. I denne forbindelse må vi nevne Anna Homme spesielt. Med unntak av to år satt hun som formann helt fram til 1996. I alle år var hun en ildsjel i laget – også etter at hun var gått ut av styret, og mye takket være hennes innsats fikk Lindesnes Historielag raskt et godt og positivt omdømme i bygda.

I vedtektene som ble godkjent på stiftelsesmøtet står det at lagets formål er å vekke, øke og spre interesse og kunnskap om kommunens historie. Og det tror jeg vi kan si har vært ledetråden for lagets aktiviteter fra starten og fram til i dag.

Om møtet ellers står det blant annet at Jan Engervik underholdt med sang. «En historisk vise fra et sagn i Spangereid, Kråka, gjorde storlykke.» John Møll kåserte om gården Torland som han var født på. «Meget interessant!» John Møll var også seinere en mye brukt og skattet foredragsholder i laget.

Alt det første året fant styret fram til en arbeidsform som vi med små justeringer har holdt fast på fram til i dag. Vi har faste medlemsmøter i høst- og vinterhalvåret. På møtene er det et foredrag, lagssaker blir tatt opp, og så er det en enkel servering og tid til en prat. Den første tida fortelles det at de også hadde utlodning, for som det står; «vi trengte penger i kassen». Oftest er foredragsholderen kommet utenfra, men også lagets egne medlemmer blir brukt, og mange interessante emner er blitt tatt opp i disse 25 årene. Det kan lett bli feil å nevne enkelte foredrag framfor andre, men bare for å vise «spennvidden» i emnene, tar vi med noen titler: «Skipsforlis utenfor Lindesnes», «Gamle vevde tepper», «Kanalplanene i Spangereid», «Det gamle skolehuset på Einarsmo», «Utvandringen til Holland»og «Bygdedoktoren Valborg Valand». De fleste foredragene har fått positiv omtale i referatene. Men en sjelden gang finner vi litt forsiktig kritikk. «Fine bilder, ellers var ikke foredraget imponerende i sak og innhold.» Om en som talte om Sørlandsdikterne står det: «Han snakket i 11/2 time, og det ble noe mye!»

For meg personlig er det nok Ågot Gulbrandsens foredrag om den russiske båten Ingermanlands forlis i 1842, som har gjort størst inntrykk. Hun fortalte om redningsdåden som ble utført av folk fra Svinør med sluppen Lena. Av de 900 ombord i Ingermanland mistet ca. 400 livet, og av 38 barn var det bare ett som overlevde. «Da de kom kom ut til Ingermanland slo bølgene over skipet. De fleste sto i vann til livet, noen helt til halsen, og både levende og døde ble skylt overbord.»

Jeg har også lyst til å nevne de fine kveldene vi har hatt når lagets egne medlemmer har fortalt om lokale juletradisjoner, konfirmasjonen, gamle gravferdsskikker, postveien og fra krigsårene 1940-45, for å nevne noe.Til kveldene våre er det mange «faste» som kommer, og så ser vi at folk ellers møter opp når det er et emne de er interessert i.

I årsmeldingen fra 1996 står det et lite hjertesukk – og en takksigelse - som stadig er aktuelt. «Styret har brukt mye tid på å skaffe foredragsholdere. Det har til tider vært vanskelig da enkelte har måttet melde avbud. Et annet problem er at mange i dag lever av slike foredrag og derfor ber om honorarer som Historielaget ikke ser seg i stand til å betale. Vi er derfor veldig takknemlige overfor alle de som vederlagsfritt har hjulpet oss til mange innholdsrike kvelder.»

Laget har også hatt en del festkvelder i årenes løp, der har det vært variert underholdning, sang, musikk, prologer og en festtale. Professor Olav Bø og SV-politikeren Berge Furre er vel de mest kjente som har gjestet oss.

Foruten møtekveldene har laget en eller to turer hvert år. Den første gikk sommeren 1981 til Svinør. De aller fleste turene har vært innenbygds med lokalkjente turledere som kan fortelle om folk og steder vi besøker. Oppslutningen om turene har vært, og er svært god. De siste årene har vi samarbeidet med Friluftsrådet Region Mandal om tur-arrangementene – de såkalte Naturlosturene - og det har vært et positivt tiltak. De fleste turene har vært søndagsturer, men vi har også hatt noen kveldsvandringer. Laget prøver å komme innom alle deler av kommunen, og vi kan nevne noen av stedene vi har vært. I Vigmostad kommune Hægeland, Skår og Tryland kraftverk, Bergstølsaga og Glåbestøl, Teland og Naverdalen. I Sør-Audnedal postveien fra Vrå bytte til Trædal, post- og rideveier i Vestbygda, Døldalen, Drøpta, Sjølingstadvassdraget, Hageskogen og Bokstadlia til Røksland. I Spangereid har vi blant annet vært på Vårøy, Trones, Våland og Åvik med Havsyn.

Noen få ganger har vi «våget oss til fremmede bygder», den lengste turen gikk sammen med Holum Historielag til Færøyene. En flott opplevelse for alle oss som var med. Ellers har vi vært på Lista, i Åseral, i Hellesund med Sturla Ertzeid som guide og våren 2005 til området ved Hægebostadtunnelen.

I 1981 begynte styret arbeidet med å gi ut et årsskrift. Navnet skulle være «Glimt fra Lindesnes». Ågot Gulbrandsen hadde sendt inn et skriv om «Storhaven på Hammarøy». Dette stykket var det første som kom inn til «Glimt». Og hvert år siden har heftet kommet ut i månedsskiftet nov./des. De fleste har vært det vi kaller åpne hefter, altså at det blir skrevet om mange ulike emner. Men det har også vært rene temahefter, f. eks. om skolen og i 1995 et hefte om krigsårene 1940- 45. Mange har lagt ned mye arbeid for å få ut «Glimt», og årsskriftet er resultatet av dugnadsarbeid av lokale skribenter. Mye verdifullt lokalhistorisk stoff er blitt bevart for ettertiden på denne måten. Blant de mest trofaste bidragsyterne kan vi nevne John Møll, Lars Røksland, Ågot Gulbrandsen, Magnus Skaar, Sigurd Melhus og Kaare Hellekjær.

Som en liten kuriositet tar vi med at i hefte nr. 3 skrev Marit Stokke om sagnet om Kråka. Hun visste at dronning Margrethe av Danmark tidligere hadde laget tegninger til boka «Ragnar Lodbrogs saga». Marit Stokke henvendte seg så til Dronningen og fikk hennes tillatelse til å bruke tegningen av Kråka i «Glimt».

De første årene var det styret som stod for arbeidet med «Glimt», fra 1996 er det en egen redaksjon som står for utgivelsen. Uten forkleinelse for andre må vi her nevne de to første formennene våre, Anna Homme og Bjørn Gabrielsen. De har lagt ned et stort arbeid både som skribenter og «redaktører». Begge to har de velfortjent fått kommunens kulturpris blant annet for sin innsats i Lindesnes Historielag.

I dag blir «Glimt» sendt ut til over 600 abonnenter, og en del hefter blir også solgt lokalt. Oversikt over lagets publikasjoner og deres innhold, finnes på lagets hjemmeside, adresse www.lindesnes-historielag. net Her ligger det også inne oversikt over lagets øvrige aktiviteter. I alle år har vi hatt inntrykk av at «Glimt» har blitt godt mottatt, og vi som jobber med årsheftet nå slutter oss til det som Torbjørn Ougland skreiv et av de første årene: «Så vonar me at De fær ei gild og morosam stund i lag med det lille bladet vårt.»

Historielaget har i disse 25 årene foruten det vanlige lagsarbeidet vært engasjert i flere andre arbeidsoppgaver. Noe av det første styret tok fatt på var innsamling av stedsnavn, en stor og omfattende jobb som det må bli en oppgave for kulturkontoret å få ferdigstilt. Mange lagsmedlemmer har her gjort et verdifullt innsamlingsarbeid. Et annet prosjekt som ble startet opp gjennom Historielaget og der kommunen overtok sluttarbeidet, var sagbruksregistreringen. Her var Tobias Tryland fra Vigmostad en drivende kraft, og sluttresultatet ble et verdifullt lite skrift.

I 1990 fikk laget forespørsmål fra hovedutvalget for kultur om hjelp til å få museet i stand. Flere meldte seg, Anna Homme, Norleif Fardal og Ottar Løver. Fram til åpningen i november samme år hadde de 31 dugnadskvelder. Seinere har både disse og flere andre frivillige lagt ned et stort arbeid for museet. Lagsmedlemmer har også vært med på å registrere den gamle postveien gjennom bygda. Denne veistrekningen har vært tema både for turer og lagskvelder. Magnus Skaar og Erling Liland har gjort arbeidet på austsida av Audna, Ottar Løver i Vestbygda.

I forbindelse med Kulturminneåret i 1997 var Historielaget med på å kåre den gamle Rivefabrikken på Spilling i Vigmostad til kommunens kulturminne. Nå 18. september 2005 ble den samme Rivefabrikken gjenåpnet etter omfattende restaureringsarbeid og sto i sentrum for fylkets markering av unions-oppløsningen. Da den gamle kverna på Ertzeid ble restaurert, bevilget laget penger til filmen som ble laget om prosjektet og til en opplysnings-tavle ved siden av kverna. I 1998 var vi med på å få reist et minnesmerke for fergeulykka på Audnaelva i 1751. Denne ulykka var i mange år nesten glemt, enda det er den største som har rammet dalen med hele 24 omkomne. Minnesmerket, en statue av billedhuggeren Arne Kvidbergskår, står nå i «Ellas Hage» like ved elva der tragedien en gang fant sted.

Tore Bergstøls verdifulle samling av folkeminne, «Atterljom», var ikke lenger å få kjøpt, og vi er stolte over at vi fikk til nyopptrykk av disse bøkene. Det var Per Bergstøl som hadde ideen. Salget av «Atterljom» har vært bra, og nå er det bare noen få eksemplarer igjen. De første utgavene av «Glimt» er også trykket opp på nytt i et samlehefte, slik at de er å få tak i for interesserte. Disse bokprosjektene våre har kostet en del, det samme har innbindingen av Bygdeboka for Vigmostad nå i 2005 gjort. Takket være godt salg av «Glimt» og de andre publikasjonene våre, har vi klart de økonomiske løftene. Laget har enkelte ganger fått bidrag fra kommunen til trykkingen av årsheftet, bl. a. emneheftet om skolen. Vi har også i flere år som et av de få lag med bare voksne medlemmer, fått tildelt penger fra kulturmidlene. Det setter vi stor pris på, og vi ser på det som en anerkjennelse av det arbeidet vi gjør.

Et annet prosjekt som vi syns det har vært spennende å få til, er lysbildeserien som viser noen av de fineste og mest interessante oldfunn som er gjort i Lindesnes. Her har vi hatt stor hjelp av fylkesarkeolog Frans-Arne Stylegar både med å plukke ut gjenstandene som skulle avfotograferes og tekstheftet som hører til. Lysbildeserien er gitt til ungdomsskolen og de tre barneskolene samt biblioteket.

Selv om mye er blitt gjort i de 25 årene som er gått, vet vi at det ikke vil mangle spennende og interessante arbeidsoppgaver i årene som kommer. Utfordringen blir om vi kan klare å fortsette arbeidet på en slik måte at vi kan beholde den gode oppslutningen og det positive omdømmet som Lindesnes Historielag har i dag.

Astrid Solås